Horisontale linjer i emaljen på fortenner hos kanin indikerer såkalt emaljehypoplasi det vil si underutviklet emalje. Dette er vanlig ved feilaktig kalsiumbalanse. Beinfortynning og beintap følger ofte med. Siden tennenes hardhet blir ujevn når emaljekvaliteten synker og siden dårlig forkalket beinvev lettere gir etter for trykk, så blir tyggeflaten på kinntennene også ujevn. Dette kan sees ved munnhuleundersøkelse. Tannrøttene begynner dog å forlenges (sees på røntgen) før en ser forstyrrelser i tyggeoverflate. Det er derfor vi alltid helst vil ta røntgen når vi skal undersøke tannstatus hos kanin. Etter hvert blir både kinntenner og fortenner malposisjonert og deformert slik at tennene ikke lenger sliper mot hver andre som de skal. Da må kaninen regelmessig til veterinær for å file ned tennene.Etter hvert øker kurvatur og lengde på røttene til de øvre fortenner. Siden tårekanalen ligger nær disse tannrøtter så er det vanlig at denne blir blokkert. Tannrøttene kan også vokse inn i øyehulene og irritere øynene. Øyebetennelse hos kanin er derfor et vanlig symptom ved tannsykdom. Ved langt fremskredet tannsykdom kan tannrøttene til øvre fortenner faktisk bli så lange at de kommer ut gjennom ganen og kinntannrøttene så lange at de penetrerer øyehulene. Nedre kinntenners tannrøtter vokser etter hvert ut gjennom underkjevekanten der en ofte kan kjenne bulene av dem (men også nå dem med bor underifra). Tannrøtter som vokser seg gjennom bein, gane og øyehuler er selvsagt smertefullt. Uvilje å spise for som krever tygging, typisk høy, med påfølgende magetarmproblem og vekttap er ofte første symptom på tannsykdom. For kan også sette seg fast mellom tenner og kan der forårsake infeksjoner .Kaniner skjuler generelt smerte. Vi må derfor alltid utgå fra at de har vondt når de begynner å få spiseproblemer grunnet tannsykdom, så vi setter alltid disse kaniner permanent på smertestillende medisin.Øvre fortenner blir etter hvert alt lenger med økt kurvatur mens nedre fortenner blir rakere, slik at øvre og nedre fortenner ikke lenger møtes og sliper mot hver andre. Kaninen får da problemer med å gnage og stelle seg og tennene som vokser uten å slipes mot hverandre blir meget lange og kan vokse inn i leppene og lage sår. Øvre fortenners blir alt rundere og penetrer etter hvert øvre gane.. Generalisert beintap sees også ofte på røntgen, da feilaktig kalk og fosforkvote ofte hører med i årsakssammenheng . (liksom genetikk, dvergkaniner predisponert)Kinntennene bøyer seg og roterer og vokse især fra hverandre slik at for lettere setter seg fast og lager infeksjon . Ved munnhuleundersøkelse finner en ofte skarpe sporer som danner sår i kinnene og /eller tungen. Abscesser fra for som satt seg fast er også vanlig.Ved langt fremskreden tannsykdom dør tennene, noe en ser på røntgen ved at pulpa lukker seg. Slike tenner slutter å vokse. Tenne er nå ofte veldig deformert og rotert og tyggeflatene møter hver andre overhode ikke på hensiktsmessig måte. Emalje og tannbein på døde og døende tenner brytes ned og mange tenner knekker, iblant under tannkjøttet. Kaninen får ofte problemer med å tygge, spise og stelle seg, men kan i noen tilfeller også vise overgående bedring da tenner som ikke lenger vokser ikke lenger danner skarpe kanter som kuttner kaninen i munn. Men tenner som knekker langt nede kan også gi smerte og infeksjon som gir ytterligere smerte.Når en ser på røntgen så har ofte øvre fortenner ofte nå vokst hele veien rundt og er på vei gjennom øvre gane eller har allerede penetrert. Tårekanalen er ofte alvorlig skadet og i noen tilfeller renner tårene ned i nesehulen istedenfor ut i øyet, som da blir tørt og betent. Tannrøtter i øyehulen bidrar til øyeirritasjonen. Kjevebeintap er vanlig. Kaniner i dette stadium av tannsykdom klarer ikke lenger å tygge høy og fiberrik diett og får sekundære magetarmproblemer. Smerten og stressen kan også i seg medføre sekundære magetarmproblemer.En kan selvsagt trekke fortennene men en må alltid huske at kinntennene er en del av bittet og tanntrekk av samtlige kinntenner er vanskelig å gjennomføre da en kaninmunn er meget trang. Ofte slutter det med dyrevernmessig avliving.
