Vi har nylig fått inn flere katter med livmorbetennelse. Vi legger derfor nå ut en artikkel med litt informasjon om livmorbetennelse hos katt.
Livmorbetennelse hos katt er mindre vanlig enn hos hund. Oftest er det eldre katter som rammes.
Typiske symptomer er vaginalutflod, nedsatt allmenntilstand, nedsatt pelskvalitet fordi katten ikke orker å stelle seg normalt, feber, stor buk, oppkast, diare, økt drikking og urinering. Katter med «lukket livmorbetennelse» der utflod ikke kommer ut er ofte dårligere i allenntilstand.
Diagnosen livmorbetennelse stilles ved klinisk undersøkelse , ultralyd der en ser fylt livmor og blodstatus der en ser infeksjon og eventuelle sekundære effekter på nyrer og andre indre organer.
Ultralyd vil også vise om vaginalutflod kommer av delvis abort av drektighet samt om det er tumortilstand involvert, noe som kan forekomme etter behandling med p-piller.
Bruk av P-piller øker kraftig risikoen for både livmorbetennelse og jursvulster hos katt.
«P-sprøyter» altså injeksjoner, innebærer hvis en bruker nyere moderne preparat, noe mindre bivirkningsrisiko men er heller ikke de risikofrie.
Før behandling igangsettes med enten -piller eller «p-sprøyter» så må derfor grundig klinisk undersøkelse utføres.
P-piller er kontraindisert til og kan ikke forskrives til dyr som ikke er kjønnsmodne, til drektige eller die-givende dyr, til dyr med jursvulst eller livmorsvulst, diabetes og noen andre hormonelle sykdommer, til dyr med sykelige tilstander i vagina, livmor eller melkekjertler eller til dyr med sykdommer i lever eller bukspyttkjertel.
Det er særlig risiko for bivirkninger ved langtidsbruk.
Katter har vanligvis eggløsning bare når de pares. Uten paring vil hunnkatten komme i løp hver 10-14 dag.
Hvis en ikke har til hensikt å avle på katten, anbefales kastrering dersom en vil forhindre løpetid eller ha katten utendørs.
Dersom en har til hensikt å senere avle på katten men av praktiske årsaker MÅ undertrykke løp, så er beste behandling «p-sprøyter» .
Første sprøyte settes da når livmor er inaktiv, andre etter 3 måneder, tredje etter 4 måneder og deretter settes de med 5 måneders intervall.
En må være sikker på at katten ikke er paret og kan være drektig før en påbegynner behandling.
Bivirkningsrisikoer assosiert med progesteronbehandling er økt appetitt, fedme, mindre energi, hårtap, flass, hormonelle livmorforandringer som kan videreutvikles til livmorbetennelse, diabetes og andre hormonelle sykdommer, høgt blodtrykk og hormonelle forandringer i jur som kan videreutvikles til svulster. Alvorlige bivirkninger kan fås også etter kortvarig behandling med p-piller.
Hvis en gir p-piller og behandling deretter avsluttes, så kan ny løpetid inntreffe ved varierende tidspunkter deretter. Langtidsbehandling (for avbrytelse av mer enn én løpetid) anbefales ikke hos avlsdyr. Progesteronbehandling må bare gis når livmor er helt inaktiv. Dersom katten under behandling skulle bli drektig, så vil progesteronet opprettholde drektighet slik at fødsel ikke setter i gang når den skal. Da er det stor risiko for fødselsvansker fordi ungene kan bli for store for å kunne komme ut naturlig. Progesteronbehandling øker også risiko for fostermisdannelser.
Dersom hunnkatten just har fått et kull og en vil ta flere kull og velger å unngå løpetid ved å behandle med p-piller etter fødsel så anbefales det å holde hunnkatten inne i en uke før en begynner.
Hvis en har tenkt å kastrere katten uansett så anbefales det å ikke først behandle med p-piller, siden risiko for kreft i jur da kraftig øker selv om katten senere kastreres.
BEHANDLINGSALTERNATIVER VED LIVMORBETENNELSE HOS KATT
Livmorbetennelse hos katt er som nevnt mer uvanlig enn det er hos hund. En livmorbetennelse kan medføre skade på nyrer og andre organer, som kan medføre behov for egen behandling.
Det anbefales derfor blodstatus, særlig før en eventuelt legger dyret på anestesi, for at det bedre skal kunne tas hensyn til de faktorer som kan øke anestesirisiko.
Mest effektive behandling er kirurgi, som fjerner livmor og eggstokker.
Det anbefales etter operasjon å sjekke urin for proteinlekkasje, siden nyrene ofte er blitt skadet av immunologiske reaksjoner på livmorbetennelsen og da kan lekke protein slik at katten får proteinmangel. Dette kan ofte behandles.
En kan også behandle livmorbetennelse medisinsk ved å medisinsk tømme livmor samtidig som en behandler infeksjon. Dette kan muliggjøre fortsatt avl, men en må da skynde seg når problemet er løst og være klar over at livmorbetennelsen som regel kommer tilbake.
Etter endt medisinsk livmorbetennelsesbehandling bør ultralyd gjentas. Dersom livmor ikke da er helt tømt for innhold, og livmorhals fortsatt er åpen slik at utflod kan komme ut, så forlenges behandling.
Men hvis livmorhals er lukket og livmor fylt, så er det av overhengende vekt å få operert livmora ut før status på dyret blir så dårlig at narkose kanskje ikke tåles.
Vi takker Sylvia Fjære Stirler for hennes fine bilde av katten Unni (som ikke har sammenheng med problemstilling ovenfor)