HVA SKAL DU GJØRE HVIS HUNDEN DIN HAR BLITT HUGGORMBITT?
Våre anbefalinger da folk ringer med denne problemstilling er først strikt hvile i den grad dette er mulig. Hvis du kan så er det en fordel om du bærer hunden din hjem istedenfor å la den gå selv. Bevegelse vil øke giftspredningen og øke risikoen for alvorlig organskade.
Hvis hunden din er for tung, så vil antihistamin og prednisolontabletter minske smerte og hovenhet og gjøre det lettere for hunden din å bevege seg. Bevegelsen kan imidlertid være farlig for hunden og gjøre at organskader blir mer alvorlige. Prednisolon minsker også immunforsvaret og øker risikoen for infeksjon.
Prednisolon-/kortisonbehandling (såkalte huggormtabletter) er mye omdiskutert og anbefales i utgangspunktet ikke Et unntak er om huggormbittet utløser såkalt hemolyse, der de røde blodlegemer går i stykker. Dette er en livstruende reaksjon, ikke uvanlig etter huggormbitt og da må man sette inn kortison.
Når dyr kommer inn til klinikken med huggormbitt eller mistanke om huggormbitt så ser vi alltid på blodet i mikroskop og beslutter ut fra hva vi ser der om vi skal behandle med kortison eller ikke.
Hvis du er ute i skogen mer enn en times vei fra klinikk så er det imidlertid ikke sannsynlig at du har tilgang til blodlaboratorium og da kan det være sikrere å gi tablettene enn å la være.
Hunden bør så tas snarest mulig til veterinær, og det minst mulig for egen maskin.
Bittstedet bør berøres minst mulig. Alle forsøk til kjøling, bandasjering, suging , massasje etc vil bare fordrøye ankomsten til veterinær og medføre økt risiko for alvorlige organskader før korrekt.
Det finnes såkalte huggormkapsler til hund. Dette er vanntette metallkapsler som fylles med tabletter (antihistamin samt prednisolon i dose tilpasset hundens vekt) som henges i hundens halsbånd.
Det er viktig å være klar over at hunden må til veterinær også etter at den har fått ”huggormtabletter” og at strikt hvile fortsatt er like viktig, om enn hovenhet o smerter vil være mindre enn uten tabletter.
HVA GJØR VI PÅ KLINIKKEN NÅR VI FÅR INN DYR MED MISTANKE OM HUGGORMBITT?
Man bør alltid ved huggormbitt ta blodstatus for å kunne bedømme om giftoverføring har inntruffet. Huggormgift kan gi skader på røde blodlegemer (hemolyse), generelle lekkasjer i alle blodkar slik at hunden går i sjokk, blodtrykkfall, nyreskader, leverskader, hjertemuskelskader og generelle blødninger fordi giftet hemmer blodkoaguleringen.
Symptomfrie dyr legges i strikt hvile og under nøye observasjon i et døgn. Hvis de fortsatt etter 8-12 timer er symptomfrie så tyder det på at bittet ikke inneholdt betydende mengde gift.Ved tegn til forgiftning.
Vedd tegn til forgiftning gir man intravenøs væske for å forebygge blodtrykkfall, hemolyse og nyreskader samt gjerne antiserum, hvilket vi dess verre nå ikke har tilgjengelig. Opprettholdelse av god sirkulasjon og urinproduksjon er nødvendige for å forebygge akutt nyresvikt. Ved alvorlige symptomer må man sette inn intensivbehandling og, ja motgift . Motgiften har effekt mot koaguleringsproblemer også sent i forløpet og når den nå ikke finnes å tilgå så blir tilgang til blod viktigere.
Dere som har friske hunder over 25kg om kan tenke dere å la deres hunder gi blod i krisetilfeller , må gjerne ta kontakt. Det tar ofte et par dager å få svar fra laboratorium på hvilken blodgruppe hunden har, tid som en ikke har når en står midt oppi akuttsituasjnen.
Smertelindring er også viktig ved huggormbitt, men da aldri med preparater som kan skade nyrene.
Antibiotika settes ikke inn på rutine men brukes ved infeksjon eller ved vevsskader som er så store at risiko for infeksjon er overhengende.
Ved spasme i luftveiene, blodtrykkfall eller allergisk sjokk gir man adrenalin.
Hunder som går i sjokk og/eller får hertearytmier bør helst få antiserum. Nå som dette ikke finnes, må eventuelle hjertearytmier behandles med symptomatisk antiarytmibehandling og blodtrykkfall med blodtrykkforhøyende medisiner. Meget dårlige hunder bør selvsagt EKG-overvåkes.
Ca en tredjedel av huggormbittene er uten giftoverføring . Giftoverføring hos de øvrige 2/3 kan imidlertid gi betydende skader og kan være dødelig.
En bør derfor alltid oppsøke veterinær ved mistanke om huggormbitt hos dyr.