Akutt luftveisobstruksjon – Hva gjør man?

patient "type":45}»>Vi fikk i forrige uke inn en hund som vi i etterkant har tenkt mye på. Hunden kom inn med fullstendig akutt luftveisobstruksjon etter å ha prøvd å svelge en halv stor gulrot på langs. Ved ankomst hadde hunden ifølge eier vært obstruert i ca fire minutter.

Vi satte umiddelbart i gang oksygengeneratoren for å gi oksygen, order men så, når vi kikket ned i svelget at det ikke var noen som helst plass rundt gulroten til å legge ned tube eller ens en tynn slange. Det var imidlertid mulig ved å trekke med seg slimhinnen og dermed få to fingre ned under nedre kant på gulroten, og ved å ta tak under og samtidig klemme den oppover fra utsiden fikk vi ganske kjapt gulroten løs og ut.

Imidlertid har kroppen trykkreseptorer som kan sakke ned hjertefrekvensen akkurat i det området vi måtte trykke på. Det er på grunn av disse reseptorene i blodkarene i halsen det kan være farlig å trykke rundt fremre halsområde på eldre mennesker og folk med dårlig hjerte. Hjertet kan sakke ned og t.o.m. stoppe. Og når vi trykket her på denne hunden, som hadde vært i flere minutter uten luft, vel, da opphørte hjertet å slå. Det kunne selvsagt ha opphørt å slå uansett etter flere minutter uten luft, om det var vi eller hadde skjedd uansett får vi aldri vite.
Uansett så ble det påbegynt hjertekompresjon, tube ble lagt i luftrøret, og hunden ble ventilert med ren oksygen mens vi løp etter akuttadrenalin.

Hjertet slo fortsatt ikke ved tilbakekomst og akuttadrenalin ble injisert i hjertet. Der var overhodet ingen vibrasjoner i nålen ved injeksjon som tydet på gjenværende hjertevirksomhet og adrenalinet hadde heller ingen effekt. Hadde dette vært en hjertestans under narkose så hadde hunden vært påkoblet måleapparat, klippet og vasket og vi ville ha valgt hjertestarter. Hjertestartere starter imidlertid ikke hvis det ikke er noe som helst gjenværende hjertevirksomhet og det tar også noe tid å koble den på pasienten. I nåværende situasjon bedømte vi at det ville ta altfor lang tid å koble på hjertestarter og at hundens beste sjanse nå lå i umiddelbar åpen hjertekompresjon. Dette innebærer at man åpner brystkassa og tar hjertet i hånden og pumper det fysisk. Vi spurte eier om han ønsket at vi skulle prøve åpen hjertekompresjon, og det ville han.

Åpen hjertekompresjon ble iverksatt, etter innlegging av venflon for å kunne gi narkose skulle vi få liv i hunden. Men hjertemuskelen var helt slapp og etter et minutt ga vi opp da hunden jo dessuten hadde vært først uten luft i flere minutter, deretter uten hjertevirksomhet i ytterligere flere minutter, og vi nå også måtte regne med hjerneskade.

Etterpå hadde vi en intern gjennomgang av om noe kunne ha vært gjort annerledes og om hunden da kunne ha overlevd.

Det første og åpenbare som vi kunne ha gjort annerledes hadde vært å ikke fjerne gulroten men istedenfor gjøre umiddelbar trakeotomi, det vil si åpne luftrøret nedenfor obstruksjonen og gi oksygen der. Prosedyre ved akutt luftveisobstruksjon er imidlertid å først prøve å fjerne obstruksjon om dette lett lar seg gjøre, noe som var tilfelle her, og hvis IKKE dette går, gjøre trakeotomi. Dette er også prosedyre humant fikk jeg høre da jeg spurte noen leger. Alle jeg spurte hadde «gått for gulroten» i dette tilfellet. Vi har imidlertid her ved klinikken nå fått enda større respekt for den refleks som kan senke hjertefrekvensen når store fremmedlegemer i svelg løsnes.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Noe viktig, som du som eier bør tenke på om din hund får et fremmedlegeme i halsen, er at en stor hund kan gi deg alvorlige og permanente skader på den hånden du eventuelt stikker ned for å løsne fremmedlegemet. . . Forferdelig som det må være å stå foran en hund som holder på å kveles, så er det faktisk slik at en hund sjeldent lever mer enn 15 år, mens du som menneske lever i 80-100år og hånden din er blant det viktigste du har for å klare deg i livet. Det blir derfor feilprioritering å stikke hånden din inn i munnen på en stor hund som ikke får luft og som er i panikk. Hvis du imidlertid står foran et menneske i tilsvarende situasjon så er prioriteringen en annen, da gjør du alt du kan!

Heimlichmanoever der man legger den obstruerte forover og dunker kraftig bakfra er en bedre og mer ufarlig prosedyre for deg som hjelper. Dette er imidlertid vanskeligere å utføre på hund enn på menneske.

Klarer du ikke å løsne fremmedlegemet så bør du snarest mulig prøve å skaffe profesjonell hjelp. Optimalt, hvis dere er flere, så prøver den ene å kontakte lege eller veterinær avhengig av type pasient, mens den andre prøver å løsne fremmedlegemet, skape frie luftveier, og, når dette er oppnådd, holde hjerte og pust i gang.
Uansett så er tiden meget knapp og marginene små i slike tilfeller. Du kan ikke mer enn gjøre alt du kan, og er du heldig så lykkes du.

Førstehjelpskurs vil hjelpe deg å være forberedt hvis du selv skulle havne i en slik situasjon, slik at du tar de rette beslutninger når tiden er knapp.