Munnhuleinfeksjon – Legemiddelverkets retningslinjer

Mange eiere ringer oss og spør etter antibiotika grunnet munnhulebetennelse hos dyr. Dette svarer vi nei til. Vi forholder oss til Legemiddelverkets retningslinjer for diagnostikk og behandling av munnhulebetennelse. Dette innebærer følgende:

Infeksjoner i munnhulen kommer sjeldent av seg selv, view men oppstår som regel sekundært til lidelser som svekker munnslimhinnen. Når primærårsaken fjernes, find leges infeksjonen i munnhulen i de fleste tilfeller av seg selv uten bruk av antibiotika.

Ved undersøkelse av dyr med problemer i munnhulen er det viktig å kartlegge faktorer som kan påvirke tilstanden i munnhulen, som f.eks. medikamenter, inntak av etsende materiale, nyresvikt med eventuell utvikling av sår i munn og magetarmkanal, og immunbetinget munnhulebetennelse. For å gjennomføre en god undersøkelse av munnhulen må dyret sederes, eventuelt legges i generell anestesi. Tannrøntgen er nødvendig for å fange opp hva som skjer under tannkjøttet.

Behandling av munnhuleinfeksjon består først og fremst i mekanisk rengjøring og utbedring av tannskader. Dette bør ikke skje samtidig med andre kirurgiske inngrep på grunn av de bakterier som frigjøres ved tannsteinfjerning.  Munnhulebetennelse er også en tilstand som regnes som meget smertefull og har dyrene vondt, da skal de ha smertelindring! 

Antibiotika for munnhuleinfeksjon er sjelden indisert hos hund og katt. Det er imidlertid meget viktig med munnhulehygiene hjemme i form av daglig tannpuss og eventuelt lokal desinfeksjon. Langtidsbehandling med antibiotika ved tannkjøtt- eller munnhulebetennelse er ikke forenlig med god veterinærskikk og kan ikke erstatte god tann-/munnhygiene. Oppfølgende sekundærprofylakse består av daglig tannbørsting med lunkent vann eller tannkrem laget for dyr. Klorhexidinholdige spesialpreparater for bruk i munnhulen kan benyttes ved lett betennelse. Eieropplæring med hensyn til tann-/munnhygiene er viktig. Tannrotabscesser kan også oppstå sekundært til kraftig tannkjøttbetennelse. Da kan antibiotika være aktuelt men like viktig er at betente tenner fjernes.

Det kan også være aktuelt med antibiotika til dyr som av ulike årsaker har et nedsatt immunforsvar eller alvorlig munnhulebetennelse. Dyret må imidlertid alltid da først undersøkes av veterinær.  

Vi har et tilbud om ti minutters tannsjekk gratis. Grundig undersøkelse av munnhule og tenner krever imidlertid sedasjon.

Hvorfor vi ikke skriver ut antibiotika-øyesalve uten sjekk først

Mange kunder ringer og ber om antibiotika-øyesalve fordi dyret har fått «øyebetennelse». Her svarer vi nei. Dette er ikke for å plukke dere for penger, pharmacy noe som mange synes å tro.

Mange ganger er antibiotika helt unødvendig og da skal det heller ikke brukes. Norge har en unik situasjon med relativt lav resistensforekomst fordi vi har vært restriktive med antibiotikabruk. Men det ulmer også her, viagra sale og eneste måte å unngå eller i hvert fall minimere resistensutvikling er å la være å misbruke antibiotika.

Røde rennende øyne er noe både mennesker og dyr ofte får ved forkjølelse. Dette er ikke en indikasjon for antibiotika. Antibiotika tar ikke virus, kun bakterier. Puss er et tegn til bakteriell betennelse. Ikke alle eiere kan imidlertid skille mellom puss og slim.

Tårevæsken blir tykkere med alderen, mer slimete og det dannes oftere tykke kladder i indre øyevinkel. Dette er ikke puss, ikke betennelse, dette er en normal aldersforandring som dessverre ikke kan reverseres med antibiotikasalve. Det er riktig at øyer tidvis kan se «renere» ut hvis man behandler med antibiotikasalve i forkant av utstilling. Dette er imidlertid misbruk av antibiotika , leder til resistens og er dessuten i strid med dopingreglementet.

Når vi får inn et dyr med røde øyne så begynner vi ofte med å se på generell helsetilstand. Forkjølelse, livmorbetennelse og mange andre tilstander vil kunne påvirke øynenes utseende. Vi måler tåreproduksjon da nedsatt tåreproduksjon er en vanlig årsak til øyeirritasjon som også gir sekundær øyebtennelse. Vi farger cornea for å se om der er sår/skader på cornea, noe som gjør at man må behandle mer aggressivt og følge godt med på at tilstanden ikke forverres. Denne fargingen vil også fortelle oss om tårekanalene fungerer eller er tette. Ved mistanke om trykkforandringer måler vi øyetrykket.

Ved kronisk irritasjon eller sår på cornea må man utelukke fremmedlegeme i øyet og også sjekke for feilstilte hår eller øyelokk som kan være årsak til irritasjonen og hvis vi finner en årsak, fjerne denne.

De fleste dyr som kommer inn med «øyebetennelse» eller øyeirritasjon har ikke en enkel primær bakteriell øyebetennelse der «antibiotikasalve» er den behandlingen som løser problemet.

Derfor skriver vi ikke ut antibiotika per telefon uten å undersøke dyret først.